Eg øvelseskjørte ud t mormor og morfar for eit par dage si, og på kjykkenet deiras fant eg ei bog så inneholdt små kjekke ordtag, eit for kver dag. Av Arne Garborg. Eg åpna bogå tilfeldigt på ei sia, og ordtage sprang imode mg:
"Kvifor er folk så uglade? Dei gjeng og ventar si glede frå andre. Dei skulle sjølv glede andre, so vart dei glade."
Kor mange gångar he eg ikkje tenkt akkurat dæ sjøl?! Eg blei reint forbausa. Såklart he ikkje mine tankar våre så spesifiserte så dei e her, mn meiningå va just d sama får dæ åm.
Eg synst erligt talt dei fleste av osse sgo tenka litt øve dette her, fundera litt øve d, for d e så veldigt godt sagt =)
Hei, la dåkk forresten merke t dialektskrivingå mi i dette innlegge? Dialekt e ein goe ting så me adle burde ta vare på (hør kem så he sitt altfor møje på Typisk Norsk..) jaddå =P
Ha ein fine dag adle samen!

